Korona har gitt oss alle et kræsjkurs i krisehåndtering. Disse erfaringene – på godt og vondt – er vår viktigste kapital i den videre krisehåndteringen. Dessverre forsvinner ikke nye trusler selv om vi allerede har hendene fulle.
Det er naturlig at vi allerede nå er litt korona-trøtte. Det er gått to måneder med begrenset sosial kontakt og mye bevegelse innenfor de samme veggene. Nyhetene minner oss på at krisen absolutt ikke er over med det første, noe som ikke akkurat bidrar til ekstra energi i en statisk – men for mange – hektisk hverdag.
Det er likevel lysning i sikte. Barna våre vender sakte, men sikkert tilbake til vante aktiviteter. Det blir en gjenåpning i små steg, og mange virksomheter planlegger for å vende tilbake til kontorlokalene.
Greier vi å bruke neste fase til å se litt i bakspeilet, samtidig som vi jobber proaktivt for å jobbe enda smartere fremover, kan vi avansere mange hakk på beredskapsstigen.
Her er fire kjappe råd om hva dine prioriteringer som krisehåndterer i NESTE fase bør være:
Prioritet 1 – Erfaringsdeling og evaluering
Prioritet 2 – Tenkt proaktivt og definer mulige korona-scenarioer
Prioritet 3 – Folk!
Prioritet 4 – Gjør deg klar til neste krise
Jeg vil konkretisere og utdype hva som faktisk gjør disse prioriteringene viktig for deg å fokusere på nå.
Prioritet 1 – Erfaringsdeling og evaluering
Det er mulig myndighetene, gjennom deres nyutnevnte Koronakommisjon, trenger tiden frem til mars 2021 for å evaluere og konkludere. Så god tid har ikke vi andre.
Vi må evaluere og justere- nå!
Fordi:
- Vi trenger å reflektere og dele erfaringer mens de er ferske.
- Vi trenger et bredere lag med krisestøtte, hvor flere kompetente folk inngår i kriselederfunksjoner når førstelaget blir koronatrøtte. Slik blir vi enda mer robuste.
- Akkurat nå er det et lite pusterom. Det lureste er å forberede seg på å starte opp igjen, samtidig som vi tar høyde for ny smittebølge.
- Covid 19-pandemien viser svært konkret at vi sjelden er godt nok forberedt. Derfor er vi nødt til å bli enda bedre neste gang. For det kommer til å bli en neste gang, tvil ikke på det! Om korona oppleves skremmende, bør vi ta høyde for at vi neppe er 100% klare om dataforbrytere greier å kapre vital infrastruktur, som strømmen vår, mobilnett, eller vanntilførsel. Eller om Moder Jord byr på flom og steinras.
Hvordan bør vi så evaluere egen innsats så langt?
Det vil være avhengig av virksomheten vi driver, men noen hovedpunkter går igjen – og bør være relevante knagger:
- Har vi organisert krisehåndteringen godt nok? Er de riktige funksjonene involvert? Deler vi for mye eller for lite informasjon, i de riktige kanalene, med riktige intervaller? Er vi kun operative, eller klarer vi å løfte blikket strategisk? Er vi handlekraftige nok? Får vi ønskede resultater av tiltakene?
- Har vår kontinuitetsplan fungert? Er det noe vi bør justere i tilfelle en ny smittebølge skulle komme? Har vi nok relevant kompetanse om flere blir syke? Har vi nok kompetanse til å normalisere driften, eller er viktige ressurser permittert eller sagt opp? Har vi tilgang på de vanlige underleverandørene eller må vi finne nye? Hvordan har vi løst eventuelle manglende tilgang på råvarer og produkter? Må vi finne nye leverandører, distributører, etc.?
- Daglig drift; hvordan er vår likviditet og økonomi berørt per nå, og på lang sikt? Har vi organisert oss lurt med tanke på å utnytte ressursene våre optimalt? Har vi jobbet på nye måter som har fungert, eller ikke fungert? Hvordan har hjemmekontor/fysiske lokaler fungert med tanke på smitteanordninger, og er det fremdeles noe vi ikke har tenkt på?
- Krisekommunikasjonen; har vi informert raskt, presist og godt nok til ansatte, kunder, medlemmer, innbyggere og andre? Har vi kontroll på alle interessenter nå, og i det videre arbeidet? Får de gode svar fra oss, og helst i forkant av hva de måtte ha behov for?
- Medarbeidere og nøkkelkompetanse; har vi gjort det vi kunne for medarbeiderne våre, enten de jobber hjemme, er permitterte eller sagt opp? Har vi det klima vi ønsker for å raskt få medarbeiderne tilbake i god drift? Eller har vi tæret på lojalitet og samarbeidsvilje, og bør justere?
Dokumentasjon; om ikke dere har gjort det hittil, forøk å skisse opp milepæler, hva dere har besluttet av hovedtiltak, hva som var vurderingene, hvem sa og gjorde hva, vesentlige beslutninger og resultat av dem, etc. Dette er helt avgjørende for læring. Og for mer formelle granskninger som kommer.
Basert på funn fra egenevalueringen ville det ikke overraske om dere ser at det er lurt å oppdatere planverk og policyer. Beredskapsplanen har dere nå fått testet, den må justeres basert på erfaringene deres. Om ikke dere hadde en beredskapsplan, er det en finfin mulighet å gjøre en rask versjon av denne nå, spesielt for kommuner som er lovpålagt å ha disse klare og oppdaterte …
Prioritet 2 – Tenkt proaktivt og definer mulige korona-scenarioer
Hvilke scenarioer ser vi for oss frem til sommeren, etter sommeren, etc. Dette handler i hovedsak om konsekvenser av koronaen og nedkjølingen av samfunnet – med betydning for din virksomhet. Hva vil disse ulike scenarioene kreve av oss? Hva vil da bli våre hovedtiltak og hva er vår plan for hvordan utføre disse?
Basert på erfaringer så langt, hva er de 3-4 mulige scenarioene vi står overfor de neste ukene, det neste halvåret, i 2021?
Utvikling av scenarioer:
1) Situasjonsbeskrivelse
2) Om situasjonsbeskrivelsen slår til, hva er da potensialet og worst case for
– mennesker – miljø/samfunnskritiske funksjoner – økonomiske verdier – omdømmet vårt
3) Hva bør i så fall være våre fokusområder (våre prioriteringer)
4) Hva er de konkrete tiltakene/oppgavene innenfor fokusområdene og hvem har ansvar for å utføre disse med hvilke tidsfrister?
De av dere som hadde laget denne risikoanalysen for korona-pandemien i god tid før det skjedde, er fritatt for denne øvelsen … men det er kanskje ikke så mange av dere???:) Så nye muligheter for å være i forkant denne gangen!
Prioritet 3 – Folk!
Vi har nå gjennom flere uker blitt testet på mange ulike vis, og grensene for det enkelte mennesket er blitt strukket. Frihet er blitt innskrenket, men kravene ikke mindre. Vi har kommunisert digitalt, blitt kjent med nye verktøy og systemer. Mange har jobbet lange dager i en hektisk heim.
Fortsett å inkludere alle ansatte. Ha fokus på nøkkelmedarbeiderne og backup ift deres funksjoner! Skap tro på at det faktisk finnes en fremtid for egen virksomhet, men være realistisk på kostnadene.
Som ledere bør dere reflektere litt rundt hva dere har sett hos medarbeidere den siste tiden. Noen som har fremstått som kriseledere vi ikke tidligere la merke til? Medarbeidere som har slitt litt ekstra, og som vi bør ta godt vare på? Det er mye snakk om økonomi og overlevelse; men har vi som ledere greid å behandle folk fair, eller bør vi forvente mye «opprydding» og et krevende arbeidsklima når vi er i gang med vanlig drift igjen? Dette må være tema på ledermøter framover. Veien tilbake vil være kortere om vi anerkjenner mulige utfordringer, og har en plan for gjenoppbygging av driften -med mennesker i fokus!
Prioritet 4 – Gjør deg klar til neste krise
Vi får trimmet oss godt nå, men ingen hendelser er like. Det er lurt å være forberedt på ulike trusler. Jeg har kunder som har fått svært god uttelling for å ha brukt mye tid på beredskapsplaner, trening i roller og funksjoner og øvelser- før koronaen traff oss. De som var forberedt har naturlig nok gjort en langt bedre jobb enn de som var travle med andre ting i hverdagen og aldri regnet med å bli truffet selv.
Vel, plutselig var vi alle der!
De som allerede er gode på beredskap, fortsetter nå å trene! De andre, har fortsatt en mulighet for å gjøre et nytt forsøk!
Ingen kriser er like. Så selv om vi alle har fått en gedigen stresstest nå, må vi orke å være klare når vi treffes neste gang. Nå VET vi at det krever mye av oss. Vi skjønner at dette er en maratonkrise, hvor vi trenger jevnlig avløsning av flere med krisekompetanse.
Personlig savner jeg å se folk i øynene når vi løser kompliserte utfordringer, og jeg liker å se grupper i arbeid fordi jeg da kan studere gruppedynamikk, kroppsspråk og samspill. Men vi får faktisk gjort mye digitalt også. Til og med beredskapsøvelser går bra digitalt; det funker! Korte skrivebordsøvelser hjelper oss å bli enda mer forberedte når vi må løse nye hendelser – selv om vi sitter i hver vår stue.
Så oppsummert; lær av erfaring mens den er fersk. Bruk gode verktøy for evaluering; gjør beredskapsplanen bedre NÅ, sett ord på mulige scenarioer for korona-utfordringer fremover og lag proaktive planer for disse- og ikke glem å fortsette å øve på andre typer kriser.
Tenk, så godt å vite at du er i forkant av neste fase av pandemien – eller ved neste krise. Lykke til!
Marianne Melfald, www.melfald krisekom.no, marianne@melfaldkrisekom.no, mob. 92 81 93 90